Matkultur for store og små på Haualeite

Smørblide jenter på post
Foto: ukjent

I forbindelse med Forskingsdagane, arrangeres en familiedag på Volda bygdetun hvert år. På agendaen står formidling av matkultur, som studentene ved Mat, kultur og konservering skal stå for. Volda bygdetun har over 20 hus ordnet som en gammel sunnmørsgård fra midten av 1800-tallet (Stiftinga Sunnmøre museum, u.å), og passer seg ypperlig til formidling av matkultur. Gruppevis ble vi fordelt på ulike stasjoner, og Lene og jeg fikk ansvar for å lære folket hvordan smør lages.

Når fettet i fløte eller rømme blir konsentrert, blir det til smør. Dette kalles kjerning. Det meste av smør som selges i Norge er laget på fløte, men det har i senere tid kommet andre alternativer, som margarin. Da tilsettes for eksempel olje. Definisjonen på ekte smør er at det er laget på bare ett rent meieriprodukt (Waage, u.å).

Smør er en viktig del av norsk matkultur. For mer enn hundre år tilbake var det en svært eksklusiv vare, det kunne brukes som betalingsmiddel (Waage, u.å.) og senere ble det en vanlig salgsvare for bønder. Nesten all melkeproduksjon tilbake på 1800-tallet foregikk på seterbruk, og derfor avtok melkemengden utover høsten og vinteren. Sunnmørsfolket måtte foredle melka til lagring, for å kunne nyttegjøre seg melk i den melkefattige perioden på vinterstid (Sæther, 2004). Også her var smør stort sett salgsvare, med unntak av noe til fest og høytider. Da ble det servert på bordet som en av godsakene, og var gjerne laget i stand og presentert i fine smørformer (Berger, u.å.). For selv om mange både produserte klær og mat selv, trengte de penger ved mange tilfeller, ettersom bondesamfunnet i løpet av 18- og 1900-tallet gikk gjennom flere endringer som blant annet medførte overgangen fra selvforsyning til pengehusholdning (Olsen, 1983).

Forberedelser

Forberedelsene til å lage selve smøret, er ikke særlig omfattende, ettersom man i utgangspunktet kun trenger et rent tett glass og fløte. Glass tok vi begge med oss hjemmefra, og handlingen tok Lene seg av, ettersom hun er den av oss som bor nærmest studiestedet. Vi valgte å kjøpe inn en urteblanding i tillegg til salt, slik at de besøkende kunne få velge hvilken smakstilsetning de ønsket. Oversikten over hva som måtte handles, huskes på og ordnes før selve dagen, hadde vi laget i fellesskap på forhånd:

-        Glass 

-        Plastfolie 

-        Fløte (20 pk.) 

-        Salt

-        Urteblanding

-        Hyssing 

-        Etiketter 

-        Vann og bakeboller

-        Kjøkkenhåndkle

-        Engangshansker

-        Kjølebag og kjøleelementer til oppbevaring av fløten

Etiketter i trau på stasjonen.
Foto: Madelen Myren

Vi lagde etiketter med oppskrift og fremgangsmåte på, slik at de besøkende skulle få med seg smaksprøve hjem, med mulighet for å prøve. Vi kjøpte inn plastfolie og hyssing til å pakke inn smøret de skulle få med. Vi tenkte dette var enklest og mest effektivt hvis det ble godt oppmøte.

Vi lette i skuffer og skap hjemme etter pynt som kunne passe til omgivelsene, og avtalte å ha på oss strikkagensere med tradisjonsmønster i håp om å gjøre det til en helhetlig opplevelse for de besøkende. Ellers ristet vi begge smør hjemme på forhånd, både for å estimere tidsbruk og for å ha ferdig smør til smaksprøve på selve dagen. Vi beregnet ca. 15 minutter på 1/3 liter fløte, som ga omtrent 100 gram smør (Prøsch, 2012).

Vi tilpasset oppskriften etter opplegget på Haualeite, men tok utgangspunkt i Margit Veas, som du kan finne her. 

Evaluering

Vi følte oss godt forberedt til denne dagen, men likevel ble den ganske annerledes enn vi hadde sett for oss. Siden været var så fint, valgte vi å ha stasjonen utendørs, og med så mye folk innom, tror jeg det var svært positivt. Det var ingen opphold, og innendørs hadde nok det hele føltes mer kaotisk enn det gjorde. Folk kom til stasjonen, fikk et glass og en introduksjon til hvordan det skulle gjøres, og så ruslet de rundt eller satte seg ned på en av de mange benkene rundt stasjonen.

Ivrige små på besøk.
Foto: Lene Gamlemshau

Vi så nok for oss at det skulle være færre som kom innom stasjonen om gangen, og at vi på den måten fikk bedre tid til historieformidling. Men folk ramlet stadig innom, til ulike tidspunkt, og var ivrige på å riste smør med én gang – eller smake. Til en annen gang hadde det kanskje vært en idé og sette opp tidspunkt for risting, slik at vi kunne fått samlet de besøkende og formidlet historien til alle før de fikk riste. Vi hadde tre glass til disposisjon, og på den ene siden kan det tenkes at det skapte kø og unødig venting for de besøkende, men på den andre siden opplevde vi at det hadde blitt vanskelig å følge opp dersom det var flere i omløp om gangen.

Tiden gikk fort, og vi glemte både å spise og stikke innom de andre stasjonene, men vi opplevde heller ikke at det var tid til det. Alt i alt var det en fin dag, og det var lærerikt å få prøve seg som formidler i andre omgivelser enn klasserommet. Både små og store var overraskende interesserte og tålmodige!

Kilder

Berger, Ingrid (u.å) Smøret - gullklumpen i sjølvhushaldet. Hentet 16. september 2019 fra https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/1f9bf50f-dcb0-4763-8a7c-b284a7557594/

Olsen, U.B. (1983). Framveksten av husmorskoler og skolekjøkken 1865-1908. I Mat, kultur og konservering – Matkultur (s. 84-109). Høgskulen i Volda

Stiftinga Sunnmøre museum (u.å). Volda bygdetun, Volda. Hentet 16. september 2019 fra http://www.sunnmore.museum.no/musea/volda-bygdetun/

Sæther, P. (2004). For alt fersk nærer bonden stor angst. Om mat og kosthold på Sunnmøre. Årbok for sunnmøre, 80, 44-75.

Vea, M. (u.å). Smør dere med tålmodighet. Hentet 12. september 2019 fra https://margitvea.no/oppskrifter/smor-dere-med-talmodighet/ 

Waage, G. (u.å). Lær å lage smør. Hentet 12. september 2019 fra https://www.melk.no/Inspirasjon/Lag-dine-egne-meieriprodukter/Lag-ditt-eget-smoer