Etter første samling på MKK, tenker
jeg at siste året på lærerstudiet blir innholdsrikt og givende. Emnet er nyttig
for framtidig yrkesutøvelse, for ikke å snakke om personlig. Tema for samlingen
var konservering av frukt, bær og grønnsaker. Konservering er i dag vitenskap
og de kjemiske og biologiske prosessene bak, kan forklares. Den praktiske viten
er derimot tilegnet gjennom prøving og feiling, og kunnskapen er overført i detalj
til nye generasjoner (Riddervold, 1996a, s. 2). Det handler om metoder som
forhindrer uønsket vekst av mikroorganismer og enzymer, og legger til rette for
de ønskelige prosessene med mål om å forlenge holdbarheten (Riddervold, 1996a).
Når man skal konservere og lagre mat
over lengre tid, er hygiene viktig. Med god hygiene kan mikroorganismene
kontrolleres og avgrenses. Temperatur er ett av virkemidlene som kan brukes. Oppbevaringsglass
og flasker må rengjøres nøye. De vaskes i såpevann, skylles og varmes i ovn på
ca. 100 grader. En tidkrevende metode, men mindre tungvinn enn den klassiske
kokingen (von Kraemer, s. 80).
I dette blogginnlegget presenterer
jeg to konserverte produkter og to ulike konserveringsmetoder; hermetisering og
safting. Jeg vil forklare arbeids- og konserveringsprosessen for begge
produktene, og til slutt evaluere arbeidsprosess og ferdige produkter.
![]() |
| Det ferdige produktet oppbevares i Norgesglass, tro til tradisjonene. |
Hermetiserte plommer med smak av vanilje og stjerneanis
Høsten har ankommet Nord-Vestlandet,
og da er det godt å ha ei tante med plommetre i hagen, slik at smaken av sommer
kan nytes hele vinteren. Konservering av mat ved hermetisering sies å ha fransk
opprinnelse, og ble stadig mer populært utover på 1800-tallet (Riddervold, 2004).
I Norge var metoden vanlig i de fleste husholdninger utover på 1900-tallet (Riddervold,
2004, s. 53), men her i Romsdalen, var nok hermetisering først vanlig for
privatpersoner i mellomkrigstiden (Austigard, 2006, s. 190). Med streng
rasjonering av sukker, var det en sikker metode (Riddervold, 1996b, s. 22).
Frukten må også varmebehandles. Når
den kokes på temperatur over 100 °C en viss
tid, drepes mikrober og sporer (Innli og Helmersen, 1994, s. 209). Da kan frukten
lagres lenge i riktige forhold. Fremgangsmåten finnes under oppskriften.
Tante Annes oppskrift
3 kg plommer3 liter vann
400g sukker per liter vann
1 stk vaniljestang
3 stk hele stjerneanis
Sett stekeovnen på 100 °C. Rengjør glass og lokk som beskrevet
tidligere.
Del plommer i to og ta ut sten. Kok
sukkerlake av vann, sukker og krydder. Hell plommene i sukkerlaken og la de
ligge til de blir møre og skallet begynner å løsne. Når skallet har løsnet, tas
plommene ut av kjelen. Fjern skallet og legg plommene i varmt glass.
![]() |
| Plommer i sukkerlake med smak av vanilje og stjerneanis. |
Dampkokt søt saft av små sure
I disse tider bugner bærhagen i
Skreddargjerdet av godsaker, deriblant fem fulle ripsbusker, og før eller senere
må det plukkes dersom ikke mengder bær skal gå til spille. Vanligvis leverer vi
rips til bestemor, og får ripssaft i store mengder tilbake, men i år var det
min tur. Grunnoppskrift er hentet fra
undervisningsmateriellet vi fikk utdelt på samling.
200-450 gram sukker per liter saft
Oppskrift:
Rips200-450 gram sukker per liter saft
Sett stekeovn på 100 °C. Rengjør flasker og topper som beskrevet
tidligere. Fyll vannholderen til saftkokeren
godt, slik unngår du tørrkoking. Skyll bærene og legg de deretter i saftkokeren.
La vannet koke slik at bærene dampes, og vent med å tappe saften til slutt.
Bærene skal skrumpe og skifte farge,
og når saften har rent av, kan den tappes. Etter tapping, varmes den og
sukkeret tilsettes. Rør under svak koking til sukkeret er oppløst. Saften helles
over på varme, rene flasker. Fyll helt opp, og la saften avkjøles.
![]() |
| Bærene har skrumpet og endret farge og saften er klar for tapping. |
![]() |
| Saften er tappet over i kjele og sukker kan tilsettes. |
Evaluering av prosess og ferdige produkter
Jeg ville hermetisere og safte hovedsakelig
av to grunner – jeg hadde nødvendige råvarer lett tilgjengelig og helt gratis. Det
er også konserveringsmetoder jeg har personlig glede av å lære, ettersom jeg er
så heldig å ha vokst opp på gård, der tradisjonsmat og «selvberging» har vært
satt høyt.
Hermetisering var mest tidkrevende
og utfordrende, særlig når plommene skulle deles og skåldes. Jeg hadde mer
plomme til overs, og prøvde også å hermetisere hele plommer med skall. Etter en
uke ser begge glassene helt fine ut, og forhåpentligvis er det vellykket.
Det var lettvint å koke saft med saftkoker, så det vil jeg gjøre flere ganger. Saften virker ren, og smaken var
god. Det kan være at holdbarheten på saften er noe kort, ettersom jeg bare
brukte 235g sukker på 1,5 liter saft. Jeg ville ha renest mulig smak på saften,
men sukker binder vannmolekyler og gjør det vanskeligere for mikroorganismer
som kan ødelegge produktet. Dermed forlenges holdbarheten desto mer sukker som
brukes (Von Krogh, 2014). Det gjenstår å se!
Kilder:
Austigard, B. (2006). Frå stabbur til frysar. I Sanden, J. (red.), Romsdalsmuseet. Årbok 2006 (s. 182-199). Romsdalsmuseet
Innli,
K.E. & Helmersen, H. (1994). Konserveringsmetodar.
I MKK101 – kompendium i konservering (s. 203-226). Høgskulen i Volda
Riddervold,
A. (1996a). Fra tradisjon til vitenskap. I
MKK101 – kompendium i konservering (s. 1-13). Høgskulen i Volda
Riddervold,
A. (1996b). Vegetabiler. I MKK101 –
kompendium i konservering (s. 14-27). Høgskulen i Volda
Riddervold,
A. og Berg, P. (2004). Spekemat. Oslo: Damm
von Kraemer, M. (2002). Mikrobiologi for teknisk fagskole -linje for næringsmiddelteknikk.
Oslo: Yrkeslitteratur
Von Krogh, L. (2014, 5. juli). Om sukker og
konserveringsmidler – Syrinsaft og syringele. Hentet fra https://bramat.no/forsiden/ekspertblogg/1302-om-sukker-og-konserveringsmidler-syrinsaft-og-syringele






Kommentarer
Legg inn en kommentar