Nok en studiesamling er ved veis
ende, og semesteret nærmer seg slutten. Jeg har lært utrolig mye, og studiet
har bidratt til å gjøre meg mer bevisst på det kulturelle og historiske perspektivet
ved norsk matkultur, og jeg har fått større respekt for den handlingsbårne
kunnskapen så mange rundt meg besitter. På siste samling, var korn og
takkebakst tema. Vi fikk bake flatbrød og flere sorter lefse, samt en innføring
i kornets historie i et kulturhistorisk perspektiv, helt tilbake til
opprinnelsen for snart 20 000 år siden i området fra Jordandalen gjennom
Syria og Tyrkia, til Irak (Bjørnstad, 2005, s. 26). I dette blogginnlegget, som skal
handle om tradisjonsbakst og julebakst, mener jeg det er på sin plass å
inkludere litt av den historien.
Kornet har vært med på å gjøre
menneskene bofaste, skapt skriftspråk og byer, og vært utgangspunkt for
vitenskap. Det har vært gjenstand for kriger og konflikter, men fremfor alt har
kornet vært en sentral del av menneskenes kosthold i lang tid, og en svært viktig
kilde til næring. Omtrent 4000 år f.Kr. kom kornet til Norge, og her til lands
dyrkes det i dag fire sorter; bygg, rug, hvete og havre. Sistnevnte er den nest
viktigste kornarten etter bygg, og det er også den sunneste kornarten. Havren
er rik på kostfiber, umettet fett og antioksidanter, og har i tillegg en bedre sammensetning
av protein enn andre arter (Bjørnstad, 2005, s. 19).
Av havre og bygg har det norske folket
bakt flatbrød, det opprinnelige norske brødet som er norsk matkultur på det
aller høyeste. Baketid var to ganger i året, når kornet var nymalt. Flatbrødet passet
en norsk husholdning bra, fordi det holdt seg bedre enn mjølet, og det var
arbeidsbesparende for kvinnene i hverdagen. Det fungerte som både brød, tallerken
og bestikk (Bjørnstad, 2005, s. 66). I dag er flatbrødproduksjonen i stor grad overlatt
til industrien, og det utgjør også en mindre del av kostholdet vårt. For mange
har det derimot blitt en del av julens tradisjoner, som viser seg å holde seg
sterke og stabile, selv i en tid hvor vi kanskje er noe rotløse, hverdagen
fragmentert og fortiden fjern.
 |
| Hjemmelaget, spares til julematen. Foto: Madelen Myren |
Vår familie er intet unntak, flatbrødene
kjøpes stort sett i butikk. Men til jul tar beste Bjørg seg på tak og baker flatbrød
og diverse sorter lefse i store mengder, slik at vi kan nyte hjemmebakt til
julematen. Da jeg spurte om jeg kunne få delta på hennes årlige takkebakstehelg,
ble hun glad. Glad for hjelp, og glad for anledningen til å formidle den
immaterielle kulturarven videre, slik hun selv fikk lære en gang for mange år
tilbake.
En hel helg med takkebakst krever
sine forberedelser. Kjøttsuppe kokes for å holde til middag hele helgen, dagligstua
stenges av for å ikke få mel over hele huset, spisestua gjøres om til
smørestasjon og kjøkkenbordet bygges om til bakstebord. Da kan bakingen
begynne!
Oppskrift på havreflatbrød,
hentet fra kokebok for Statens lærerskole i husstell (1963, s. 535)
1 ½ l havremel
 |
| Deigen klar for å eltes. Foto: Madelen Myren |
1 ts salt
6-7 dl væske, temperatur ved
kokepunkt
Bakstemel: fint rugmel
Utstyr
Bakebord av ubehandlet hardt tre,
vi bruker deler av en gammel kjøkkeninnredning.
Riflet/rutete kjevle
To bakstefløyer
Melkost og tynn stekespade
Takke
Kjøkkenhåndkleder til å legge
flatbrødet på
Vår fremgangsmåte
Deigen lagde vi kvelden før, etter
oppskriften ovenfor. Vi brukte melk, for at flatbrødet skal få en lysere farge
og være mer næringsrikt (Ambjørnrud, 1963, s. 533). Før utbaking eltet vi
deigen i fint rugmel, så godt at den verken satt fast i hender eller underlaget.
For å se til at deigen var smidig og seig nok, sjekket vi at den ikke brast i
buktene når vi trillet en pølse og brettet endene av den inn mot midten.
Emnene laget vi ved å dele deigen i
to, trille ut to pølser og dele inn i passelige biter. Da jeg spurte om vi
skulle veie delene, lo beste Bjørg av meg – for det hadde hun i hendene og vekt
var helt unødvendig ...
 |
| Viktig å få runde emner, for å få fine flatbrød. Foto: Madelen Myren |
 |
| Emner ferdig. Dekkes av plastfolie for å unngå skorpe. Foto: Madelen Myren |
 |
| Disse hendene har gjort det noen ganger før... Foto: Madelen Myren |
Vi brukte godt med mel under og over emnet ved kjevling, for å prøve å unngå at leiven satte seg fast. Leiven skal gå rundt ved kjevling, og når den ikke gjør det lenger, må bakstefløyen fram slik at vi får «slått luft under leiven». Da kan vi dreie på den og få mel under. Dette er teknikk, og det tar mer enn 20 flatbrød å få helt teken på det, og det bærer nok flatbrødene i år preg av, ettersom jeg fikk kjevle omtrent alle...
Lillebror passet flatbrødene på
takka, og han lot flatbrødet ligge i ro til det ble lyst gulbrunt, før han
snudde på det. Mellom hvert flatbrød som skulle stekes, kostet han takka for
melrester med melkosten. Etter hvert som vi gjorde oss ferdige, lå flatbrødene
i stabel med lett press over.
Flatbrødene vi ikke kunne si oss helt
fornøyde med, kunne vi ta oss råd til å ha «attåt suppå» i matpausen, før neste
deig stod for tur. Resten skal nytes til deilig spekemat og øl når hele
familien samles, som også hører jula til. Inntil videre oppbevares de tørt, i
kaketine av tre.
Julebakst
Sammen med støpejernskomfyren, kom
ribba og julekakene inn i den norske matkulturen. Siden har småkakene, på lik
linje med julematen, spilt en sentral rolle i høytiden (Riddervold, 1994).
I
sommer kjøpte kjæresten og jeg hus sammen, og selv om jula enda skal feires hjemme
hos foreldrene våre, er det straks tid for å lage våre egne tradisjoner.
Tradisjonsbundne og familiekjære som vi begge er, er det bare å forberede seg
til kampen om norskeflagg skal pryde juletreet eller ei, om kakeboksene skal
være runde eller firkantede, om hvilke julekaker vi skal ha og om hvilke
oppskrifter som skal brukes ... Enn så lenge skjer julebaksten i mammas samvær,
som heldigvis betyr at vi baker etter hennes oppskrifter.
 |
| Det spørs hvor lenge de får ligge her i fred... Foto: Madelen Myren |
Fast innslag i vår
jul, er mammas helt vidunderlige havreflarn. Jeg skal ærlig innrømme, at jeg
med unntak av kakemenn, stort sett har holdt meg til den prosessen hvor vi
smaker på kakene. Men, disse ville jeg bake til produktkassen jeg skal levere
på siste studiesamling, sa da var det bare å lete fram oppskriftsboka.
Verdens beste havreflarn
70 g havregryn
75 g smør
140 g sukker
1 ss hvetemel
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
1 egg
Fremgangsmåte
Smelt smøret og rør i sukkeret. Rør
blandingen godt med havregrynet. La det avkjøle. Bland mel, vaniljesukker, og
bakepulver og tilsett så dette og egget. La røren svelle i 15 minutter.
 |
| Havregyrn, smør og sukker blandes. Foto: Madelen Myren |
Bruk to teskjeer til å forme kakene.
Det er cirka 1 teskje som skal til for passelig størrelse på kjeksene. Stekes
på 175 grader, midt i ovnen i cirka 10 minutter.
 |
| Klare for ovnen. Foto: Madelen Myren |
Kilder
Ambjørnrud, O. (1963). Kokebok. Oslo: J. W. Cappelens forlag
Bjørnstad, Å. (2005) Korn - frå steinalder til genalder. Oslo: Landbruksforlaget
Riddervold, A. (1994). Julens mattradisjoner i historiens lys. Dugnad: tidsskrift for etnologi. Novus
Kommentarer
Legg inn en kommentar